Bloodhounds sesong 1

Premiere: 2023
Hvor: Netflix
Antall episoder: 8 (á 60 minutter)
Hovedroller: Woo Do Hwan, Lee Sang Yi, Huh Joon Ho, Park Sung Woong
Sjanger: Action, thriller, krim, drama 

Aldersgrense: 16+

Rating MyDramaList: 8,7/10

Rating iMD: 8,1/10 (sesong 1 + 2)

Min rating: 9,5/10

MyDramaList

Netflix 

Basert på manhwaen Bloodhounds, skrevet av Jeong Chan. 

Bloodhounds er en actionthriller, som starter i bokseringen. To boksere møtes, Kim Gun Woo (Woo Do Hwan) og Hong Woo Jin (Lee Sang Yi) og blir nære venner. Et vennskap som bærer dette dramaet stødig på ryggen. Når Gun Woos mor får store problemer med lånehaier, baller det fort på seg. Vi får serverte en skurk som er helt tom for skrupler, og hans berg av en håndtlanger. På veien dannes igjen nye, nære vennskap, i kampen for det gode.

Lee Sang Yi som Hong Woo Jin

Woo Do Hwan som Kim Gun Woo

Dette er et drama hvor man virkelig blir glade i hovedrollene, og deres tette bånd. Liker du en real bromanse? Da har du kommet til rett sted. Skuespillerne ble også gode venner utenom også, noe som garantert gjenspeiles i dramaet. Actionscenene er særdeles godt koreografert, og det får meg som ikke finnes interessert i boksing til å bli skikkelig fascinert. Noen scener er virkelig ikke for pyser, men det er jo ikke alt man må se på. En pute er et godt hjelpemiddel. Litt Kleenex kan også være nødvendig innimellom. 

Park Sung Woong og Tae Won Seok får en virkelig til å hate dem. At Tae Won Seok faktisk ser ganske bra ut i virkeligheten, kan være vanskelig å tro når man ser han i Bloodhounds. For her er han bare et monster som nærmest er uovervinnelig. Park Sung Woong har vi møtt som  kjeltring før, og han leverer som alltid. 

Kim Gun Woo og Hong Woo Jin møter en tidligere lånehai og barnebarnet hans, som blir en del av kampen deres videre. Lojalitet og familie uten blodsbånd står sterkt gjennom det hele.

Når det gjelder hun som spiller barnebarnet, Kim Sae Ron, er litt vondt å se henne igjen. Hun gikk på en kjempesmell og kjørte med promille under innspillingen. Hun ble derfor skrevet ut av siste del av dramaet (og deler av rollen hennes klippet ned). Etter det gikk det dessverre rett utfor for henne. Med en familie som kun støttet henne som en pengemaskin, media og folk som fulgte hennes minste bevegelse med argusøyne, og en stor gjeld grunnet kontraktsbrudd, gjorde at det ble nesten umulig å tjene penger uten at avisoppslag ødela for henne. Tilslutt raknet hennes mentale helse, og det fikk det dessverre et tragisk utfall. Jeg kunne skrevet masse om fortsettelsen, men det er ikke tid og sted for det.

For vi må tilbake til gutta. Woo Do Hwan var ikke helt ukjent med actionsjangeren fra før, og han hadde tidligere jobbet med regissør Jason Kim i The Divine Fury. Lee Sang Yi derimot, var helt fersk i sjangeren. De ble ikke valgt pga den passende fysikken eller boksekunnskapene, den måtte de jobbe hardt for. I et ferskt intervju, forteller Lee Sang Yi litt om prosessen mot sesong 2. Woo Do Hwan fikk såpass trent kropp, at han måtte tones ned med cgi for rollen hans i Joseon Attorney: A Morality, hvor det ikke passet karakteren hans å være så godt trent. 

Jeg føler at jeg kan trygt anbefale Bloodhounds for alle actionelskere. Selv har jeg nå sett sesong 1 to ganger. Først da den kom ut i 2023, og nå rett før sesong 2 hadde premiere. Sesong 2 kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. Den skuffet så absolutt ikke gang nummer 2. Jeg har en samling kdramabilder på veggen min, og Bloodhounds har fått en plass der. Det må også nevnes at jeg er fan av Woo Do Hwan, da han har mange gode kvaliteter som skuespiller. 

~Anja~