Sendes: Fredag (alt slippes samtidig)
Episoder: 10 á 70 minutter
Plattform: Netflix
Sjanger: Komedie, romantikk, fantasy
Regi: Park Soo Won (Birthcare Center)
MyDramaList
Hovedroller: Kim Young Kwang, Chae Soo Bin
MDL-rating: 8,3/10 (denne har vært stigende de siste dagene)
Min rating: 8,5/10
Ratingen gjelder i skrivende stund, og kan endre seg etterhvert.
Les min endelige konkulsjon nederst i innlegget.
Det er et rush med premierer om dagen, og jeg får ikke begynt på alle (som Doctor X: Mafia in White). Men denne måtte jeg se. Utifra traileren, ropte den god, gammeldags, klisjéfylt romantisk komedie. Tror jeg det stemmer fortsatt, etter å ha sett tre episoder? Vi får se... Her er mitt førteinntrykk.
Na Bo Bae er en fersk manusforfatter, som ble truffet av lynet når hun var liten. Nå kan ingen røre huden hennes, uten at hun får elektrisk støt. Helt til hun møter CEO og tredjegenerasjons chaebol, Baek Ho Rang. Det viser seg at han er imun mot hennes støt, noe som forårsaker en rekke misforståelser dem i mellom. Han har en hjertefeil, og får et batteri som skal holde han i live. Men en feil oppstår under operasjonen, og batteriet som skulle vare i hele tre år, må plutselig lades. Den eneste som kan lade det, er Na Bo Bae, og de må finne en løsning på hvordan få til det og ikke gå hverandre altfor mye på nervene.
 |
| Kdramaet er basert på nettromanen Charge Me av Hae Beon. Heldigvis er ikke kdramaet såpass dristig som dette coveret! |
Dette er et kdrama som er lett å komme seg inn i. Altså lett og forutsigbar underholdning, hvor klisjeene kommer som perler på en snor. Snuble inn i et kyss, snurre henne vekk fra å bli kjørt på, den hysteriske tanten med en udugelig sønn (som selvsagt vil ta over firmaet), rikmannsgutt får smaken på et normalt liv... Men det var jo akkurat det jeg forventet! Episode tre avlsutter med et ganske drastisk fall på badet... Og jeg er her for det. Generelt sett, lite å klage på. Med unntak av et par ting.
For det første, begge havner på sykehuset og opereres. Han har hjerteoperasjon, hun har en sprekt blindtarm. Nå er du sånn, at både før og etter en blindtarmsoperasjon, så er man mye dårligere enn dette! Jeg har arr å vise til, etter sprekt blindtarm. Jeg skal love at det ikke gjør litt vondt når det passer historien! Og man rusler ikke rundt like etterpå heller. Å bli kuttet i magemusklene er en interessant opplevelse, det tenker jeg flere her kan bekrefte... Og koste gulv like etterpå? Nei, det går liksom ikke spesielt bra. Og la meg ikke starte på mobilitet etter en hjerteoperasjon, selv om jeg selv har sluppet å teste ut det. Bagateller, typisk gamle kdrama (hvor de fleste skulle vært døde for lenge siden), men slurv blir notert i hukommelsen...
Så har vi Ji Eun Ho, spilt av Cha Woo Min. Skuespiller, fan og nær venn av Na Bo Bae. Han serverer en kraftig second lead syndrome, og han har så mye mer kjemi med vår kvinellige heltinne! Hjertet mitt brister allerede, fordi vi vet jo selvsagt hvem hun ender opp med å velge tilslutt. Og da vil dessverre Ji Eun Ho få hjertesorg, sammen med meg...
 |
| Det blikket der, kan man bli greit mo i knærne av... |
Foreløpig konklusjon? Dette blir nok ikke et mesterverk, men jeg kommer til å se mange episoder i helgen, og jeg kommer til å fortsette etter at jeg har postet denne. Den er ikke kjedelig, den er forutsigbar og den er enkel. Med andre ord, akkurat det jeg trenger en god dose av nå... Men jeg skulle ønsket at det gnistret litt mer mellom hovedrollene (ja, den var med vilje), forhåpentligvis kommer det mer av det etterhvert. Så var det artig med en aldri så liten SHINee cameo!
Jeg endte opp med å binge denne på under to døgn. Sist jeg gjorde det med et kdrama? Det må være flere år siden! Som regel så blir jeg sliten og ufokusert etter fire episoder med samme drama. Men denne fløyt så lett og jeg så den i en fei! Jeg var ikke superbegeistret da jeg skrev den første delen her. Så endret det seg?
Ja! Jeg vil fortsatt si at dette er ikke et perfekt drama. Men kjemien tok seg veldig opp etterhvert, sommerfuglene kom snikende og den hadde litt av det jeg jeg falt for i romantiske drama. Det jeg virkelig har savnet i noen år nå. Den hadde ikke den polerte følelsen, karakterene var til tider teite og kaotiske, med null insikt i egne følelser. Den gir virkelig følelsen av "rik mann møter utradisjonell jente og lærer ekte verdier". Det er første gang jeg føler meg tom etterpå. Jeg skulle ha begynt på et nytt drama som begynte i helgen, men har ikke hatt lyst. Jeg har abstinenser jeg vet at akkurat det dramaet ikke kan fylle. Jeg vurderte å se Trigger med Kim Young Kwang, for algoritmer har sendt meg haugevis av reels med han i den rollen. Men jeg ender opp med tiltaksløshet i stedet.
Fordi den ikke var perfekt (men alle "feilene" plaget meg ikke nok til at det gikk utover underholdningsverdien), så kan jeg ikke gå høyere enn 8,5/10. Når det er sagt, så er det en knakende god 8,5, og jeg vil så absolutt anbefale det videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar