Slik bedømmer jeg kdrama og film

I mine anmeldelser ser du en liste over forskjellige kategorier og karakterer for hver enkelt kategori. Min sluttkarakter, er et snitt av disse. Er du nysgjerrig på hva jeg legger til grunn for mine tall, finner du en forklaring her. Ser du ikke en av kategoriene i anmeldelsen min, så var ikke den relevant for akkurat det dramaet.

Begynnelse/første episode
Mitt førsteinntrykk etter første episode.

Slutt 
Fungerer slutten? Føler jeg at den er tilfredsstillende? Dette er nok karakteren jeg ofte endte opp med før. Den siste følelsen jeg satt med, når jeg var ferdig med et drama. Og noen ganger kjentes den litt uriktig, for det var ting underveis som var dårligere og bedre, og som jeg ikke tok hensyn til.

Hovedroller
Hvor god jobb gjør hovedrollene, i forhold til skuespill, samarbeid dem i mellom og historien? Noen ganger er historien elendig, men skuespillerne bærer det hele på sine skuldre. Eller motsatt, en sjelden gang i blant.

Sidekarakterer
Hvor viktig rolle spiller resten av karakterene for dramaet? Er de viktige for historien, hvordan utfyller de hovedrollene og hvor god jobb gjør skuespillerne?

Favorittskuespillere
Jeg følger endel skuespillere, og ser alt de er med i. Her bedømmer jeg deres jobb, uavhengig av alt annet.

Cameo
Dukker det opp noen spennende cameoroller, som er den lille prikken over i'en? Eller er de der og jeg  merker ikke en gang at de dukker opp?

Par #2

I romantiske drama, er det ofte minst et par til. Hvordan fungerer det paret? Hva er viktigheten deres i historien, og tar de den plassen jeg føler de skal? Eller er de kanskje bedre enn hovedparet?

Actionscener
Hvor troverdig er actionscenene? Er de godt koreografert, med god flyt? Har de en wow-faktor? Eller er de langt fra profesjonelle (hos folk som er ment til å skulle slåss).

Skummelhet
Selv om jeg har kategorien sjanger, hvor jeg kan si noe om hvor mye skrekk skrekken var, så har jeg valgt å ta med en helt egen karakter hvor jeg kan si litt tydeligere om hvor høy pulsen har vært underveis.

Samhold/kommunikasjon
For meg er det veldig viktig med god kommunikasjon. Jeg hater eviglange misforståelser som så lett kunne fikses med en enkelt samtale. Enkelte misforståelser bidrar til en konflikt som hører hjemme i historien, men den bør ikke dras ut over flere episoder. Det holder helst med en episode Jeg elsker også når karakterene til enhver tid er der for hverandre, samme hva som skjer med dem.

Musikk

Jeg er ikke den som sitter å hører mye på bakgrunnsmusikken, spesielt ikke hvis den blendes inn i handlingen. Da er den liksom bare der! Men noen ganger treffer det med skikkelig wow-faktor. Det er grunnen til at jeg valgte å ta med dette punktet, jeg ville virkelig ha med muligheten til å dra fram den gode musikken (eller trekke ned når en gang i blant musikken treffer i et skikkelig kleint punkt i meg)

Intro
Det finnes mange generiske introer man må gjennom, før man kan sette seg og se episoden. Ofte spoler man bare forbi. Og så en gang i blant dukker det opp introer man bare må se gang på gang!

Følelser

Jeg er et følelsesmenneske, og jo mer et drama eller en film får meg til å føle, jo større sjanse er det at jeg vil gi en høyere score. Vel, noen ganger er det sinne, hat og drapslyst jeg kjener på. Så kommer du over et drama jeg har gitt elendige karakterer, men høyt på følelser, så er vi nok innom hatkategorien... Men følelser er følelser! 

Konsentrasjon

Jeg har utfordringer med konsentrasjonen, som jeg nevner mange ganger i anmeldelsene mine. Men det er stor forskjell på hvilke drama som fanger meg vs. de som jeg hele tiden tar meg i å spille på mobilen mens jeg ser... Derfor vektlegger jeg engasjementetet et drama gir meg.

Visuelt
Er det vakre scener, vakker natur og flott filming. Får jeg det lille ekstra av omgivelsene, lys eller kostyme?

Kjemi

Hvor god er kjemien mellom hovedrollene? Spesielt viktig i romantiske drama, men hva er vel et godt actiondrama uten god kjemi mellom de som kjemper sammen? Har de i tillegg en god kjemi med flere, så er det en stor bonus (en god vennegjeng, arbeidsplass eller landsby for eksempel).

Sjanger

Basert på sjangerne som er satt (utifra MyDramaList), hvor mye føler jeg at de passer? Står romantikk først, men romansen var ganske lunken? Ble jeg skremt av skrekk, var thrilleren spennende? Lugget melodramaet i følelsene? Var den prioriterte rekkefølgen av sjangre riktig, eller burde for eksempel romanse kommet lenger ned på lista?

Troverdighet

Du kan servere meg de villeste historier, bare du får meg til å tro på dem. Det går rett og slett på oppbygging av dramaet/filmets univers. Hvor sannsynlig føler jeg at deres verden og historie er, selv om den egentlig er helt usannsynlig? En av mine pet peeves, er abeidsplassen. Føler jeg at de leker jobb, eller tror jeg på at de driver en bedrift. I et action/historisk drama, dør de aldri, selv om de skulle ha blødd ihjel minst 10 ganger? 

Historie

Er historien interessant og god? Gir den meg noe, eller er den tynn og dårlig bygd opp? Sitter jeg igjen med en følelse av dette dramaet ville jeg gjerne skrevet om på nytt? For de som kjenner meg, så vet de at fristelsene har vært der flere ganger...

Underholdning

Ble jeg rett og slett underholdt?

Lengde på film 

Ble filmen for lang, fikk de ikke fortalt det de skulle på tiden de hadde til rådighet, eller føltes en lang film kort? Kanskje fasitten her er: Hvor rastløs eller hvor mye kjeder jeg meg når vi har kommet et godt stykke uti? 

Jeg har tilslutt en minusdel, hvor jeg har mine ting som drar opplevelsen hardt ned. Jeg kommer ikke til å nevne hva jeg har trukket for, hvis det er spoilere. Men her er mine kdrama-ick, som risikerer at jeg gir litt minus på slutten:

• Separasjon: Den klassiske "drar til utlandet i et år, får plutselig ikke tak i personen og man tror at noe har skjedd, men så er hen bare på vei tilbake tidligere enn planlagt fordi savnet ble for stort". Jeg orker rett og slett bare ikke!
• Dyremishandling, enten under innspilling, men også hvordan karakterene behandler dyr generelt. Et eksempel ridescenen i Boys over Flower.
• Unødvendig vold/sex. Jeg har null problemer med vold- og/eller sexscener. Men de må være der av en grunn, ikke for sjokkeffekten! Man trenger ikke å ha særdeles grafiske drap og slåsskamper, kun fordi man kan. Kunne det gjøres annerledes, er det gjerne et bedre valg. Jeg ser alltid et drama for historien, ikke hvor mye blod som renner eller om jeg får se en naken rumpe.
• Dårlig spilt hvit person. Innimellom føler jeg at asiatiske drama caster hvite personer, kun fordi de trenger hvite karakterer, og de bryr seg lite om aksenten passer opprinnelseslandet, eller om de i det hele tatt kan spille skuespill.
• Jobbleking: Som nevnt under troverdighet, jeg klarer virkelig ikke når de ikke har gjort veldig litte research på hvordan businessen de er i, skal drives. Det blir litt som når vi lekte når vi var små, og bare improviserte masse fjas...
• Fattig person med dyre merkeklær. Medfører ikke spesielt store trekket, men det går an å gjøre litt bedre research folkens!
• Spole! Det er sjelden jeg spoler fordi det er så kleint eller noe annet. Oftest skjer helst under synging i thailandske BL. Men om det skjer, så tar det et lite jafs av karakteren, for da er det ting med som bare har en stor NOPE-faktor!