Del 4 av KBL, pridespesial...
Hvor: Viki
Antall episoder: 10 á 45 minutter.
Hovedroller: Lim Ji Sub, Oh Jun Taek
Sjanger: Romantikk, drama, melodrama
Aldersgrense: 15+
Rating MyDramaList: 8,0/10
Rating iMD: 8,7/10
Min rating: 10/10
MyDramaList
(rating gjelder i skrivende stund, og kan endre seg i ettertid)
Sør Korea har etterhvert laget mange BL-dramaer. Endel er bra, men litt i midtsjiktet. Og så har du noen som virkelig briljerer. Dette er en av dem. Ji Hyeon (Oh Jun Taek) har akkurat kommet til Seoul for å studere, og føler seg fortapt. En dag han er på jobb på en restaurant, møter han på Jae Won (Lim Ji Sub), og tiltrekkes han med en gang. Han finner ut at Jae Won er medlem av universitetes surfeklubb, og melder seg derfor inn. Etter en surfetur med klubben, skjer det ting mellom dem. Men kan det bli noe mer?
Det som gjør denne spesiell, er at den føles så ekte, som at man egentlig er der sammen med dem. Den har en skikkelig indie-følelse, hvor historien og folkene kjennes så nært. Man kan ta og kjenne på atmosfæren og følelsene. Første gang jeg så den, var spesielt sterk, siden jeg ikke ante hvor historien vil ta oss hen. Men nå så jeg den for tredje gang, og kjente fortsatt at jeg ble dratt rett inn igjen, men denne gangen med en trygghet om hvor veien bærer. Og så er det artig å legge merke til nye detaljer, som hvordan Ji Hyeon småflørter fra starten av.
Og da må vi innom regissørene og manusforfatterne. Sør-afrikanske Werner du Plessis, som debuterer som en frisk pust, i samarbeid med Inu Baek. Sammen har de laget en unik BL som mange elsker og få misliker. Før Eighth Sense, hadde Plessis laget noen få kortfilmer. Han har også vært engelskinstruktør for kdramaet The Silent Sea. Inu Baek derimot, har jobbet mye på produsentsiden, blant annet med BL-dramaene Where Your Eyes Linger og To My Star, og filmene Sweet & Sour og The Handmaiden. Werner du Plessis og Inu Baek jobbet begge som ekstrapersonell på filmen The Gangster, The Cop, the Devil i 2019. De har samarbeidet i et tiår. Skriveprossessen for The Eighth Sense startet i midten av 2021, innspillingen året etter. Plessis forteller selv at han er sterkt inspirert av mange dyktige personer, blant annet Lars von Trier og Gaspar Noé og deres cinematography (spesielt bruk av kamerabevegelse og lys), for å forsterke seernes følelser. Jeg kan også nevne regissør Park Chang Wook og hans historiefortellerstil. De har latt seg sterkt inspirere av blant annet Skam, men også erfaringer fra egne liv.
Regissørene hadde for lite tid fra audition til innspilling, til å la skuespillerne bli kjent. Men de valgte å bruke det til sin fordel. De lot hovedrollenes kjemi og kontakt utvikle seg naturlig på skjermen, noe som fungerte veldig bra. Det bidrar til den naturlige følelsen vi blir sittende igjen med. Og etter å ha lest endel av Werner du Plessis sine tanker om prossessen bak, forstår jeg hvordan vi har fått dette lille mesterverket. Her er alt veldig gjennomtenkt til hver minste detalj. Alt fra regi, cinematografi og filmsett. Selv uten et stort budsjett, har de klart å holde seg til kvalitet hele veien. Så hvorfor denne ikke har høyere enn 8/10 på MyDramaList er for meg et mysterium!
Skulle jeg satt sammen en liste over BL-drama du bør se, så er The Eighth Sense blant topp 3.
 |
| Min rating... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar