Hvor: Disney+
Antall episoder: 6 á 65 minutter
Norsk teksting: Ja
Hovedroller: Hyun Bin, Jung Woo Sung, Seo Eun Soo, Won Ji An
Sjanger: Action, thriller, mysterie, politisk
Rating MyDramaList: 7,4/10
Rating iMD: 7,2/10
Min rating: 8/10MyDramaList
(rating gjelder i skrivende stund, og kan endre seg i ettertid)
Det var to-i-en grunner for meg å starte på Made in Korea: Den inneholder en liten del Woo Do Hwan, og sesong 2 var rett rundt hjørnet med ennå mer Woo Do Hwan... Ja, så enkelt kan det være noen ganger.
 |
| Woo Do Hwan spiller Hyun Bins lillebror, men i sesong 1 er Han bare i noen scener. Det forespeiles heldigvis at han vil få en mer sentral rolle senere. |
Vi skal til 70-tallets Korea. Baek Gi Tae (Hyun Bin) er en ambisiøs mann, som ønsker makt og rikdom. Han jobber innen KCIA, den koreanske etteretningstjenesten. Men ambisjonene gjør at han, med tillatelse fra sjefen, begynner å produsere metamefetamin! Jang Gun Yeong (Jung Woo Sung), en dyktig anklager med dyrisk instinkt og et fryktløst pågangsmot, kommer på sporet av hva som foregår, og sammen med etterforsker O Ye Jin (Seo Eun Soo), starter de jakten.
 |
| Fra venstre: Hyun Bin, Jung Woo Sung og Seo Eun Soo |
Når et drama, med et helt greit manus, har et så heftig knippe med dyktige skuespillere, så kan jeg ikke så lett klage. Er det et mesterverk? Nei, det er det ikke. Men jeg kjedet meg aldri. Hyun Bin kler å være skurk. Litt sjarm i øyekroken, og akk så kald... Seo Eun Soo er herlig og orginal. Og med de krøllene, og litt småbegeistret for Jung Woo Sung? Ja, da blir hun helt herlig. Og det er faktisk alle skuespillerne som bærer dette dramaet, i en sjanger som kan slite litt med å sjarmere meg noen ganger. Vi følger både kjeltringer og etterforskere like mye, men hovedskurken heier jeg aldri på. Korea er gode på å få oss til å like skurkene, men Hyun Bin trykker ikke på noen slike knapper hos meg denne gangen. Men en av hans menn, og søsteren til Hyun Bins karakter derimot, de heier jeg på.
Og når jeg gang på gang prøver å analysere Made in Korea, og hva jeg vil fortelle dere om den, så kommer jeg kun tilbake til skuespillerne. Og cinematografien, for det ser bra ut. Jeg kan grovt fortelle historien, men resten har allerede forsvunnet for meg. Den var ikke dårlig, men den manglet definitvt wow-faktoren, som ville fått Made in Korea til å bli værende i hukommelsen min. Jeg ser noen anbefaler at det kan lønne seg å se Netflix-filmen Good News først, for å få et bedre innblikk i tiden handlingen er lagt til. Der det skurrer for meg, er hvordan den nasjonale etteretningstjenesten faktisk kan starte en metamfetaminfabrikk! Hyun Bins karakter og virksomhet kunne vokst seg stor utenom KCIA. For risikofaktoren blir litt i høyeste laget, etter min mening. Men da ville kanskje ikke korrepsjonsproblematikken i dramaet blitt like stor? Allikevel klarer jeg ikke å legge meg under 8/10. I kampen mellom produksjon vs plott, så vinner produksjonen denne gangen.
 |
| The other bad guys... De to første, Won Ji An og Jung Il Sung, er ganske gjennomførte i deres skurkegjerninger. Kang Gil Woo og Cho Yeo Jungs karakterer prøver å være på de slemmes side, men klarer å finne fram litt medlidenhet i meg. |
 |
| Men seriøst... Det er ikke bare meg som synes disse to ligner? Jeg ble sittende i starten og tenke at han kjenner jeg da? Hvordan ble plutselig Burn Gorman koreaner? Bildet til høyre viser Kang Gil Woo. |
 |
| Jung Woo Sung og Seo Eun Soo som et interessant etterforskningsteam. |
 |
| Won Ji An spiller japansk-koreansk yakuza-medlem, som Hyun Bin smugler narkotikaen for. |
 |
| Jeg følte Cho Yeo Jeong spilte en mye større rolle, enn det hun faktisk gjorde. Hun tok tydeligvis mye plass, og må ha gjort inntrykk på meg! Hun spiller en kisaeng (kurtisane) som prøver å innynde seg hos Hyun Bin. |
 |
| Favorittskuespiller= Woo Do Hwan |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar